Anvendelsen avU-profilglassI Chile-paviljongen på verdensutstillingen i Shanghai var ikke bare et materialvalg, men et sentralt designspråk som var tett knyttet til paviljongens tema «Forbindelsenes by», dens miljøfilosofi og funksjonelle behov. Dette anvendelseskonseptet kan deles inn i fire dimensjoner – temaresonans, bærekraftig praksis, funksjonell integrasjon og estetisk uttrykk – noe som oppnår en høy grad av enhet mellom materialets egenskaper og paviljongens kjerneverdier.
I. Kjernekonsept: Å gjenspeile temaet «Forbindelsenes by» med «Gjennomsiktige lenker»
Kjernetemaet for Chile-paviljongen var «Forbindelsenes by», som hadde som mål å utforske essensen av «forbindelse» i byer – symbiosen mellom mennesker, mellom mennesker og natur, og mellom kultur og teknologi. Den gjennomskinnelige (lysgjennomtrengelige, men ikke-gjennomsiktige) egenskapen til U-profilglass fungerte som en håndgripelig legemliggjøring av dette temaet:
«Følelse av forbindelse» gjennom lys og skygge: Selv om U-profilglass fungerte som en lukket struktur, lot det naturlig lys trenge inn i bygningens eksteriør, og skapte en flytende blanding av lys og skygge både inne og ute. I løpet av dagen passerte sollyset gjennom glasset og kastet myke, dynamiske lysmønstre på utstillingshallens gulv og vegger – noe som simulerte lysendringene over Chiles lange og smale territorium (som omfatter isbreer og platåer) og symboliserte «forbindelsen mellom natur og by». Om natten spredte innendørslys seg utover gjennom glasset og forvandlet paviljongen til en «gjennomsiktig lysende kropp» på verdensutstillingens campus, som sto for den «emosjonelle forbindelsen som bryter ned barrierer og lar folk 'se' hverandre».
«Letthetsfølelse» i synet: Tradisjonelle vegger har en tendens til å skape en følelse av inneslutning i rommet, mens den gjennomskinnelige U-profilglassformen svekket bygningens «grensefølelse». Visuelt lignet paviljongen på en «åpen beholder», som gjenspeiler ånden av «åpenhet og forbindelse» som forfektes av temaet «Forbindelsenes by», snarere enn et lukket utstillingsrom.
II. Miljøfilosofi: Praktisering av bærekraftig design med lavt energiforbruk som er «resirkulerbar»
Chile-paviljongen var et av forbildene for «bærekraftig arkitektur» på verdensutstillingen i Shanghai, og bruken av U-profilglass var en sentral implementering av miljøfilosofien, hovedsakelig reflektert i to aspekter:
Materialgjenvinning: U-profilglasset som ble brukt i paviljongen inneholdt 65–70 % resirkulert glassavfall, noe som reduserte energiforbruket og karbonutslippene betydelig under produksjonen av nytt glass. Samtidig ble det brukt en modulær installasjonsmetode for U-profilglass, som fullt ut samsvarte med paviljongens designprinsipp om «full demontering og resirkulering med unntak av fundamentet». Etter verdensutstillingen kunne dette glasset demonteres fullstendig, bearbeides på nytt eller gjenbrukes i andre byggeprosjekter – noe som unngikk materialsvinn etter riving av tradisjonelle paviljonger og virkelig realiserte «bygningens livssyklus».
Tilpasning til lavenergifunksjoner: «Lysgjennomtrengeligheten» tilU-profilglasserstattet direkte behovet for kunstig belysning i utstillingshallen på dagtid, noe som reduserte strømforbruket. I tillegg hadde den hule strukturen (U-profilens tverrsnitt danner et naturlig luftlag) en viss varmeisolasjonsytelse, noe som kunne redusere belastningen på paviljongens klimaanlegg og indirekte oppnå «energibesparelse og karbonreduksjon». Dette var i samsvar med Chiles image som et «land med sterk bevissthet om økologisk vern» og svarte også på den generelle forsvarskampanjen for en «lavkarbon-verdensutstilling» på verdensutstillingen i Shanghai.
III. Funksjonelt konsept: Balansering av «belysningsbehov» og «personvern»
Som et offentlig utstillingsrom måtte paviljongen samtidig oppfylle de motstridende kravene om å «la besøkende se utstillingene tydelig» og «forhindre overdreven kikk på innendørsutstillinger utenfra». Egenskapene til U-profilglass adresserte dette smertepunktet perfekt:
Lysgjennomtrengelighet som sikrer utstillingsopplevelsen: Den høye lysgjennomtrengningen til U-profilglass (mye høyere enn vanlig frostet glass) tillot naturlig lys å komme jevnt inn i utstillingshallen, og unngikk dermed blendingsindusert refleksjon på utstillinger eller visuell tretthet for besøkende. Dette var spesielt egnet for visningsbehovene til paviljongens «dynamiske multimediainstallasjoner» (som den interaktive skjermen «Chile Wall» og bildene i det gigantiske kuppelrommet), noe som gjorde digitalt innhold tydeligere presentert.
Ikke-gjennomsiktighet beskytter romlig personvern: Overflatestrukturen og tverrsnittsstrukturen til U-profilglasset (som endrer lysets brytningsbane) ga det effekten av å være «lysgjennomtrengelig, men ikke-gjennomsiktig». Fra utsiden kunne bare omrisset av lys og skygge inne i paviljongen sees, og ingen tydelige detaljer av interiøret kunne observeres. Dette beskyttet ikke bare utstillingslogikken inne i hallen mot ytre forstyrrelser, men ga også besøkende en mer fokusert seeropplevelse innendørs, og unngikk ubehaget ved å «bli sett på utenfra».
IV. Estetisk konsept: Å formidle Chiles geografiske og kulturelle særtrekk gjennom «materiell språk»
Formen og installasjonsmetoden til U-profilglass inneholdt også implisitt metaforer for Chiles nasjonale kulturelle og geografiske særtrekk:
Et ekko av Chiles «lange og smale geografi»: Chiles territorium strekker seg i en lang og smal form fra nord til sør (som strekker seg over 38 breddegrader). U-profilglass ble designet i et «langt stripemodulært arrangement» og lagt kontinuerlig langs paviljongens bølgete eksteriør. Visuelt simulerte dette den «strekkende kystlinjen og fjellkjedene» i Chiles geografiske omriss, og gjorde selve materialet til en «bærer av nasjonale symboler».
Skaper et «lett og flytende» arkitektonisk temperament: Sammenlignet med stein og betong er U-profilglass lettvektsmateriale. Kombinert med paviljongens stålramme brøt hele bygningen løs fra «tyngden» til tradisjonelle paviljonger og presenterte et transparent og smidig utseende som en «krystallkopp». Dette matchet ikke bare Chiles rene naturlige bilde av «rikelige isbreer, platåer og hav», men gjorde det også mulig for paviljongen å danne et unikt visuelt minnepunkt blant de mange paviljongene på verdensutstillingen i Shanghai.
Konklusjon: U-profilglass som «kjernemedium for materialisering av konsepter»
Bruken av U-profilglass i Chile-paviljongen var ikke bare en opphopning av materialer, men snarere en transformasjon av materialet til et «verktøy for temauttrykk, en bærer av miljøfilosofi og en løsning på funksjonelle behov». Fra det åndelige symbolet på «forbindelse» til den praktiske handlingen «bærekraft», og deretter til den funksjonelle tilpasningen av «opplevelsesoptimalisering», ble U-profilglass til slutt «kjernetråden» som koblet sammen alle paviljongens designmål. Det tillot også at det «humanistiske og økologiske» bildet av Chile-paviljongen ble oppfattet av besøkende gjennom konkret materialspråk.